A tip and a trip

Det er godt å føle seg oppdatert. Iblant får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke rekker å følge med på det som skjer – det foregår viktige ting rundt omkring, og store hendelser finner sted hele tida, men det er ikke alltid like lett å få med seg alt.

Et lite tips til dem som har det på samme måte innimellom, og som liker å vite og lære: Nyhetsbrevet til Quartz! Ved å gå inn på siden deres og klikke på konvolutten oppe til høyre kan man melde seg på, og så får man én epost hver morgen. Den ønsker deg en fin dag og gir deg et overblikk. Nyhetene presenteres på en enkel, kortfattet måte, og skrivet inneholder både tungt stoff og lettere kuriosa. En riktig god start på dagen, synes jeg!

MarchI morgen reiser Jonasflotte og jeg til Gøteborg for vårt lille firedagers eventyr! Mange takk for alt dere har anbefalt oss å se og gjøre i byen. (Om du ikke har rukket å dele dine favoritter ennå, er det fritt frem i kommentarfeltet!)

Jeg gleder meg sånn. Jeg er så rastløs, og må ut på tur med jevne mellomrom for ikke å implodere. Slik føles det, i hvert fall. Nå ser jeg frem til å kjøpe med kaffe og godsaker og gå ombord i et tog, og så sitte ved siden av kjæresten min i noen timer og snakke om alt og ingenting, og så gå ut av toget i en annen by og et annet land. Man trenger ikke alltid reise så langt!

Jeg elsker følelsen av å utforske ukjente områder, uansett hvor jeg er. Runde hjørner uten å vite hva som venter, følge intuisjonen og eventylysten, gå på oppdagelsesferd i gatene. Det beste er å ta seg god tid, se nærmere på sånt som pirrer nysgjerrigheten og stoppe for å spise og drikke akkurat når man føler for det. Det er ferie for meg. Nå skal jeg ha ferie i fire dager sammen med han jeg liker aller best.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt strålende uke! Vi snakkes snart igjen!

– – – – –
In other words: I like being updated. Sometimes I feel bad because I can’t keep up with current events. There are important things happening all the time, all around the globe, and it can be challenging to stay on top of everything. To those who sometimes feel the same way, I have a great tip: Stay updated with the Quartz newsletter! By going to their page and clicking the envelope in the top right corner you can sign up with your email. Then you’ll start receiving a daily newsletter, wishing you a good morning and telling you what’s new, in simple terms and short descriptions. Both the heavy, serious news and some lighter curiosities are included. I think this is a very good way to start the day!
Also, I’m off to Gothenburg tomorrow! I’m really excited, because I get terribly restless – it feels like I have to travel regularly, or I’ll implode. I don’t have to go far, I just have to go somewhere else! Now I’m looking forward to buying coffee and some treats before boarding a train, and then sitting next to my boyfriend for a few hours, talking about anything and everything, and then disembarking in another city and another country. I just love that feeling of exploring unknown territory! Turning corners without knowing what awaits, following one’s intuition and sense of adventure, taking one’s time to investigate if something seems interesting, and stopping for a nibble or a refreshment whenever it feels right. That’s all I want from a vacation. Now I’m off for four days with my very favourite person. I wish you all a lovely weekend!

My March

March
March
March

Mars er en vårmåned, dere! Hurra! Selv om jeg er veldig glad i vinteren, gleder jeg meg til alt det fine som våren fører med seg, som fuglesang om morgenen og knopper på trærne. Jeg har dessuten mye annet å se frem til denne måneden!

I mars skal jeg blant annet…

– Tilbringe mye tid ute når været er fint. Det er så herlig med mer luft og lys og bevegelse på denne tida av året!

– Markere Earth Hour (28. mars) ved å bake kake, tenne stearinlys og slå av alle lamper – og trolig glemme å slå dem på igjen.

– Lese videre i Nineteen Eighty-Four av George Orwell, som jeg begynte på forleden. Den er så velskrevet og så skremmende!

– Bytte ut høye, tunge støvletter med lave skoletter, og kanskje driste meg til å bruke småsko på de aller fineste dagene.

– Drikke kaffe, te, vin og varm sjokolade med fine frøkner. Det er så hyggelig å møtes og diskutere små og store ting over en glass eller en kopp!

– Delta på lanseringsfesten for den andre utgaven av ANTI-magasinet og skåle for en ny tekst på trykk.

– Prøve å kjempe mot lysten til å kaste alle klærne når sola begynner å varme. Det er alltid litt kaldere enn man ønsker og tror, og den dumme vårforkjølelsen er jeg fast bestemt på å unngå i år, hihi.

– Spise granateple. Er inne i en slik periode!

– Stille om til sommertid og glede meg over enda mer dagslys.

– Benytte sjansen til å drikke utepils når forholdene ligger til rette.

– Publisere et blogginnlegg som jeg har jobbet med i mange måneder.

– Feire St. Patrick’s Day (17. mars) ved å kle meg i grønt, finne frem min bredeste irske aksent og heve ølglasset i godt selskap.

– Se den store Oscar-vinneren Birdman på kino. Bedre sent enn aldri! Blir spennende!

– Prøve å holde liv i en krysantemum på stuebordet. Det går ikke så bra, haha.

– Reise til Gøteborg! Allerede nå på torsdag! Det blir så fint å ta toget østover med min favorittperson, og så plutselig være et annet sted, og så bare ha ferie i fire dager.

Det er også verdt å nevne at Dyreverndagen går av stabelen denne måneden (selv om det ser ut til at jeg dessverre ikke kan delta, slik jeg hadde tenkt). Denne temadagen arrangeres for første gang i år, og flinkeflotte Ina er ambassadør og skal snakke under åpningen!

Jeg tror dette blir knallbra, og jeg gleder meg stort til å gå våren i møte.

Hva ser du frem til i mars?

– – – – –
In other words: Yay, March is here! Spring is definitely on its way! I have many a thing to look forward to. This month I am going to, among other things… Spend lots of time outside when the weather allows it. I love how this time of year brings more light, more air and more movement! – Take part in Earth Hour (the 28th of March) by baking a cake, lighting lots of candles and turn off all the lights (and likely forget to turn them back on). – Continue reading Nineteen Eighty-Four by George Orwell, which I recently started. It is so well written and so disturbing! – Switch from high, heavy boots to lighter footwear. Always a pleasure when winter pulls back. – Have coffee, tea, wine and hot chocolate with friends. It’s so great to gab a cup or a glass and talk about everything. – Attend the launch party for the second ANTI magazine and drink to reading my words on paper. – Setting my clock to summer time and enjoy even more daylight. – Try to battle the urge to shed every layer of clothing when the sun comes out. It’s always a little colder than I think and hope, and I’m determined to skip the spring sniffles this year. – Eat lots of pomegranate. I’m totally hung up on it these days! – Publish a blog post I’ve prepared for months. – Celebrate St. Patrick’s Day (the 17th of March) by dressing in green, use my Irish accent and raise my glass in good company. – Watch the major Oscars winner of the year, Birdman. Better late than never! – Try to keep the Chrysanthemum on the living room table from dying. I’m losing that battle, haha. – Visit Gothenburg! This weekend! I can’t wait to take the train with my favourite person, and then suddenly be somewhere different, and then just be on vacation for four days. Such a treat!
I think this month is going to be a really good one. What are you looking forward to this March?

 

Patchwork: February

Februar er kanskje årets korteste måned, men man rekker å fylle den med mye fint likevel! Slik så den ut gjennom min Instagram-konto.

InstaFebEn rolig søndag med besøk og tente lys ble en god start. Minnie bød på leppepomade, og jeg forgylte en tilfeldig tirsdagskveld med bananspilt og strøssel. Det er alltid lov, hoho.

InstaFebSola kom tilbake! Jeg frydet meg over å være ute. Jeg mimret tilbake til Paris (hei, #tbt!) og ga slitne roser forlenget liv i et lite glass.

InstaFebruaryKveldshimmelen var et nydelig syn, helt uten filter og redigering. Vinteryset <3

InstaFebJeg begynte tidlig med godsakene på Oslo vinfestival, og jeg leste The Borrowers, og jeg koste meg med espresso om ettermiddagene.

InstaFebJeg hadde ny vintagekjole i bursdagsselskap, jeg fant en hjerteballong på Valentine’s Day og jeg oppdaget en fin, blå boble på en rusletur.

InstaFebEn kveld laget Jonasflotte supergod middag, og en dag var himmelen helt hvit, og en morgen ble ekstra fin med rubinrød juice og dagslys til frokosten.

InstaFebJeg publiserte en tekst om å være individualist – tusen, tusen takk for alle tilbakemeldinger på det innlegget! – og tok solskinnspauser på takterrassen, og så gledet jeg meg over fine postkort med omslagsbilder fra gamle Penguin-bøker.

InstaFebJeg viste frem denne vintage-sjarmøren, bakte ostekake for første gang (vellykket!) og feiret den siste fredagen ved å ha en paraply i håret.

Vips! Så var februar over for denne gang, og jeg har et nytt lappeteppe å se tilbake på. Håper dere alle har hatt en herlig måned.
Jeg heter Synnebollen på Instagram – vi sees der!

– – – – –
In other words: February might be the shortest month of the year, but I managed to fill it with lots of lovely things! This is what t looked like through my Instagram, where all my captions are in English. See you there!

Oslo wine festival

Denne måneden gikk årets utgave av Oslo vinfestival av stabelen på Aker brygge! Sånt er gøy for den som er litt ekstra glad i vin.

Venner var kommet til byen for å få med seg moroa, og vi åpnet ballet med prosecco og jordbær på hotellrommet deres.

Oslo VinfestivalBobler ved lunsjtider betyr at man har en god lørdag i vente.

Det var strålende sol over Oslofjorden!
Oslo VinfestivalVårt første stopp var Louise, rett ved vannkanten. Der skulle vi delta på Amarone-smaking i Skipperstuen.

Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival

Sebastian Bredal presenterte fire forskjellige viner. Et veldig lærerikt og velsmakende arrangement.

Deretter bar det ut på eventyr. Vi hadde billetter til et vintog! Man går sammen i grupper og får bånd rundt håndleddet, og så følger man en «konduktør» fra sted til sted, som på en slags pub til pub-runde. På hvert sted får man lære om og smake på en vin. Gøyalt konsept!

Nå kom det flere venner til, og vi var klare til avgang.

Oslo VinfestivalPå dette tidspunktet sto sola lavt på himmelen, og ettermiddagslyset var nydelig.

Oslo VinfestivalTogets første stopp var Bølgen & Moi, som hadde pyntet lokalene sine med gul enke-ballonger i anledning festivalen!

Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival

Der fikk vi servert en rund og god Salmos fra Torres.

Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival

Vi fikk også presentert en skikkelig perle fra vinkjelleren. Bare se, ikke røre!

Oslo VinfestivalDeretter ruslet vi videre mot et nytt sted, mens siste rest av sol speilet seg i glassrutene rundt oss.

Oslo VinfestivalNeste stopp var Sjømagasinet, som serverte en forglemmelig aglianico, men hadde stilig vinflaskevegg.

Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival

Etterpå gikk vi til Onda, som ligger i stilige lokaler helt ute i havnebassenget. Vi fikk servert amarone og vellagret italiensk pecorio.
(Her var jeg så opptatt av å spise og drikke og smile at jeg glemte å ta bilder av godsakene – alltid et godt tegn, hoho!)

Oslo VinfestivalDet siste stoppet lå inne blant murhusene på baksiden. Vi gikk under lysende pærer og en stadig mørkere himmel…

Oslo Vinfestival…til den nyåpnede vinbaren Verité!

Oslo VinfestivalHer fikk vi servert champagne. Av selveste Sigurd Wongraven, frontfigur i metalbandet Satyricon. (Vi var flere i følget som likte mørk musikk, så vi ble litt starstruck og måtte få en liten autograf på vinkortet, hihi.) Boblene smakte dessuten riktig bra!

Oslo Vinfestival
Oslo Vinfestival
Oslo vinfestival
Oslo Vinfestival

Dette var altså vintogets siste stasjon, men vi bestemte å bli en stund til for å smake på en riesling. Den var skikkelig god.

Oslo VinfestivalHelt til slutt gikk vi til Felix, hvor det var vinmesse, og der var det gratis inngang for alle som hadde vært med på vintog.
Vi lot oss ikke be to ganger – jeg benyttet anledningen til å smake på ytterligere tre typer champagne før dørene stengte for kvelden.

Oslo VinfestivalHer var klokka blitt åtte, og jeg tok trikken ved Rådhuset og dro videre på bursdagsfest.

Oslo VinfestivalSuperlørdag! Så mye godt og spennende i glasset!

– – – – –
In other words: The annual Oslo Wine Festival was earlier this month, and I spent a Saturday tasting lots of different wines! Friends of mine came to town for the occasion, and we began by sharing a bottle of prosecco and a carton of strawberries. When you’re drinking bubbly at noon, you know it’s going to be a good day. The festival took place down by the edge of the Oslofjord, and the weather was beautifully sunny. First we went to an amarone tasting, which was very interesting. Then we joined a «wine train», which was kind of like a pub-to-pub; a group of people were given a «conductor» which lead us to four different «stations», different wine bars where we were given one specific wine to taste. So fun! The first place was decorated with Veuve Cliquot balloons for the festival, and we were given a nice Salmos Torres wine, and our guide showed us a real gem from the backroom. Then we walked on in the low, golden light to a different place where the aglianoci wine wasn’t much, but the wall of bottles looked cool. The third place had fun interior design and served an amarone with some Italian cheese, and both were so good that I forgot to photograph them! Lastly, we visited a newly opened wine bar where we were given champagne. By Sigurd Wongraven, who happens to be the front man of the metal band Satyricon. We were several metal heads in our little group, and we were quite start struck, and Wongraven kindly agreed to sign our wine cards. This was the last stop of the wine train, but we decided to stay a while and taste a riesling, which was lovely. Then we attended a wine fair, because the train gave you free access – they didn’t have to tell us twice, and we managed to taste four more champagnes before the doors closed. Then I took a tram into the night, which continued with a birthday party. Such a great Saturday!

The striped Sunday dress

Nå skal dere få hilse på en stripete vintage-venn! Jeg synes det er den perfekte søndagskjolen.

Den får meg til å føle meg som en harmonisk husmor fra femtitallet, og det er kanskje ikke så rart, når den ser slik ut?

Striped Sunday dressKjolen er veldig god kvalitet og i utmerket stand. Den har tykke striper i litt spesielle farger – blekgult, blågrønt og to lillanyanser, syrin og fiolett. Jeg fant den på en bruktbutikk i Brussel, og den kostet femten euro. Røverkjøp!

Det går gamle, skinnende knapper ned langs hele fronten, og bomullsstoffet er tett og lett på samme tid.

Striped Sunday dressKjolen har fin krage og korte ermer med oppbrett.

Striped Sunday dressDen kan brukes både med og uten belte i livet – her gikk jeg uten.

Striped Sunday dressViktigst av alt: Den gjør meg glad!
Striped Sunday dressDet passet perfekt å ha denne kjolen på da Jonas og jeg en sliten søndag gikk til Ryes for å drikke milkshake.

Der er det nemlig femtitallsstemning og Rockabilly-stil for alle pengene!
FebruaryNam!

February
February

Hurra for godsaker med sjokolade og gamle kjoler med striper!

– – – – –
In other words: I’d like you to meet a vintage friend of mine! I think it’s the perfect Sunday dress. It makes me feel like a harmonious housewife from the fifties, and who can blame me when it looks like this? I bought it in Brussels and it cost me fifteen euros. A steal – this dress is in great quality and excellent condition. The cotton fabric is sturdy, yet light. It has stripes in quite peculiar colours – bright yellow, teal, lilac and violet. It can be used with or without a belt, and it has old, shiny buttons all the way down the front. Most importantly, it makes me happy! This dress was the perfect thing to be wearing when my boyfriend and I went to a rockabilly-themed bar to have a milkshake on a slow Sunday. Yum! I love old dresses and chocolatey treats!

Travel guide: Kraków

Her kommer et knippe anbefalinger til den som skal besøke Kraków!

KrakówDenne byen har så mye sjarm, historie og personlighet… Mine to yndlingsområder ble Kazimierz og Gamlebyen.

Bar: Dawno temu na Kazimierzu
Herlig rufsete, mørk bar full av gamle ting og glade mennesker.
Szeroka 1

Kraków
Kraków

Restaurant: Kuchnia i Wino
Et lite, koselig sted med peis, spennende vinkart og skikkelig god mat. Jeg kan anbefale bruschetta og fisk med safranrisotto!
Księcia Józefa 13

Kraków
Kraków

Souvenirer/gaver: Galeria Bukowski
Disse verdensberømte teddybjørnene kommer fra Polen! Myke venner i alle varianter.
Sienna 1

Kraków

Bar: Alchemia
Eksentrisk, skyggefullt og sjarmerende sted – lokalene virker å være en forlatt, uberørt leilighet. Med ET KLESSKAP man må gå gjennom for å komme til noen av rommene. Narnia-vibber på toppen av alt! Her kan man forresten drikke varmt, skummende øl med ingefærsirup. En morsom, lokal spesialitet som er verdt å prøve!
Estery 5

Kraków
Kraków

Lunsj: Pod Słońcem
Stilig restaurant i eldgamle lokaler under selve torget. Man må gjennom et annet lokale og ned ei trapp. Her får man polsk tradisjonsmat – deilige piroger! – og shots som følger regningen. Lunsj man går lenge på!
Rynek Główny 43

Kraków
Kraków
Kraków
Kraków

Godbit: Cupcake Corner
Kjempegode cupcakes og muffins samt store kopper med sterk kaffe. Perfekt som stopp på lange rusleturer.
Grodzka 60

Kraków
Kraków

Lunsj: Kolanko No 6
Sjarmerende spisested med kontinental meny. Veldig gode crêpes og supper! Bakården er sikkert nydelig i sommerhalvåret.
Józefa 17

Kraków
Kraków
Kraków

Kafé: De Revolutionibus
Kafé og bokhandel i ett – superkombinasjon! God kaffe og fine lokaler med hvelvinger i taket.
Bracka 14

Kraków
Kraków
Kraków

Vintage: Den lille butikken jeg ikke finner på internett
Dette føles som innehaverens lille hobbyprosjekt. Den eldre damen svinser rundt, og her henger gamle klenodier side om side med billige bruktklær. Sko og vesker også – her kan gjøre skikkelige kupp!
På venstre side i svingen langs veien som heter Wszystkich Świętych, som krysser Grodzka, ved Plac Wszystkich Świętych

Kraków

Innkvartering: Rubinstein
Stemningsfullt hotell i et eldgammelt bygg som er blitt renovert etter alle kunstens regler. Hotellet er oppkalt etter Helena Rubinstein, som bodde her i sin barndom. Her har de fin frokostbuffet, trådløst nett og romslige værelser (i alle fall var det god plass hos oss). Utsikt til slottet fra takterrassen – sikkert en perle om sommeren!
Szeroka 12

Kraków
Kraków
Kraków
Kraków

Severdighet: Wawel (eget innlegg her!)
Borgen på toppen av knausen er verdt å utforske – det er gratis inngang her og der, og det sitter mye historie i hver stein. Nedenfor berget går en fin promenade langs vannet, og her finner man den sagnomsuste dragehulen og en flott skulptur som spruter ild!

KrakówVintage: Vintage Classic Store
Denne butikken rakk jeg dessverre ikke besøke selv, men jeg leste mye positivt om den på forhånd, så jeg tipser om den likevel. Selv om jeg gikk glipp av den, vil jeg jo ikke at du skal gjøre det!
Józefa 11

Kraków
Kraków
Kraków

(Rapportene fra reisen vår finnes forresten her, her og her, og innlegget fra julemarkedet er her.)

Kraków er en utrolig stemningsfull by!

God tur!

- – – – –
In other words: A litte travel guide with my recommendations for Kraków! You could stay at the Rubinstein, eat at Kolanko No 6,  Pod Słońcem and Kuchnia i Wino, drink at Alchemia and Dawno temu na Kazimierzu, buy souvenir teddys from Bukowski, have a coffee at De Revolutionibus and a treat at Cupcake Corner, and see the castle and the dragon. There was one vintage shop I didn’t get to visit, but I choose to mention it anyway – even if I didn’t get to go there, doesn’t mean you shouldn’t either! (My three other post from Kraków are found here, here and here, by the way, and here‘s the post from the holiday market.) The photos and addresses should make this post easy enough to understand without me translating every word, but if you have any questions, don’t hesitate to ask! Bon voyage!

On individualism

Red Loner

Photo: Elvis Pépin

Enkelte ting er det krevende å sette ord på. Visse tanker er det vanskelig å uttrykke uten å virke fryktelig usympatisk. Jeg prøver likevel, for å forklare en av grunnene til at jeg ofte føler meg litt utenfor. Jeg tar sjansen. Jeg er en individualist.

La oss si at jeg skal på kino. Det er en film jeg har lyst til å se, og hvis jeg spør noen venner om de vil være med og ingen har anledning, går jeg like gjerne alene. Selve filmen er det viktigste for meg; den er like bra eller dårlig uansett, enten det sitter en bekjent ved siden av meg eller ikke. (Jeg er ikke en sånn person som snakker under filmen.) Opplevelsen blir gjerne større om man deler den, men for meg blir den ikke mindre om jeg ikke deler den med noen. Hvis jeg har lyst til å gå på kafé eller kino eller konsert, gjør jeg det uansett om jeg får selskap eller ikke. Jeg gjør alt dette jevnlig, både med og uten andre.

Jeg har alltid vært uavhengig. Helt siden jeg var barn; jeg hadde aldri noe imot å være alene hjemme, og jeg kan nesten ikke huske å ha bedt om leksehjelp noen gang. Jeg vil helst klare ting på egenhånd. Det føles ikke naturlig for meg å spørre om hjelp til noe jeg kan gjøre selv, eller å be om selskap i en kjip situasjon. (Jeg blir imidlertid gjerne med når noen andre spør om jeg kan hjelpe dem, for jeg har full forståelse for at andre opplever sånt annerledes!) Jeg setter stor pris på hjelp og selskap, men jeg trenger det stort sett ikke. Å sette pris på noe er ikke det samme som å behøve det. Jeg er i stand til å be om og ta imot hjelp når jeg faktisk har behov for det, og det er selvfølgelig viktig, men ellers vil jeg helst klare meg selv.

Jeg er ikke redd for «å ende opp alene». Dette virker å være mange menneskers største frykt – å ikke finne seg noen å dele livet med, og å eldes og dø for seg selv. Det har jeg aldri vært redd for. Jeg trives utmerket godt i mitt eget selskap. Jeg synes det er veldig stor forskjell på å være alene og å være ensom – jeg er ofte alene, men praktisk talt aldri ensom. (Dessuten er jeg ganske immun mot kjedsomhet. Jeg finner alltid på noe å gjøre!)

Det er absolutt ikke slik at jeg er usosial. Tvert imot er jeg veldig glad i å være sammen med andre mennesker, men det er ingen nødvendighet. Som individualist er det viktig for meg at min personlige lykke ikke avhenger av noen andre. Om jeg ikke har noen livsledsager som gammel, er det helt greit. Jeg vil fortsatt ha muligheten til å være sosial når jeg ønsker det. Jeg vil fortsatt kunne reise og gjøre hva jeg vil, og den friheten er det aller viktigste for meg. Friheten og uavhengigheten min.

Nå vil noen kanskje hevde at jeg er egoistisk. Tro meg, jeg er vant til den reaksjonen, så jeg tillater meg å avklare noe. Når jeg for eksempel flytter til nye byer og andre land, langt unna de jeg er glad i, betyr det ikke at jeg ikke verdsetter mine kjære. Det betyr ikke at jeg tar dem for gitt – tvert imot. Slike eventyr gjør meg ekstra bevisst på hvor heldig jeg er som har en familie, en vennekrets og en kjæreste jeg kan savne. De holder meg ikke igjen; de støtter meg når jeg blir rastløs, når det er riktig og viktig for meg å gjøre noe nytt. De beriker livet mitt og gjør det ekstra godt å komme hjem igjen. Ikke alle jeg treffer forstår meg, men det er helt greit. Vi mennesker er forskjellige.

Selv ser jeg faktisk ikke på denne individualismen som en svakhet ved min personlighet, men som en styrke. Jeg gjør det jeg har lyst til å gjøre, enten jeg er alene om det eller ikke. Når jeg hører folk klage sin nød fordi det er noe de vil gjøre som de ikke får gjort, fordi de ikke finner noen som kan holde dem med selskap, mener jeg at det er et valg de tar. Gjør det, da vel! Jeg tror på deg! Bestill den billetten. Søk på det studiet. Gå på den festen. Det å være alene om noe, trenger ikke være et hinder. Det blir et hinder om du tillater det, og det har jeg aldri gjort.

Jeg er intenst glad i katter. Av mange grunner. Én av dem er at de klarer seg på egenhånd, slik som meg. De lufter seg selv og finner sin egen mat om det trengs – man kan reise bort en helg uten at det er noe problem. Jeg misliker følelsen av at noen andre avhenger av meg. (Jeg har aldri likt gruppearbeid på skolen, for å si det slik, haha.) Jeg vil ikke trenge noen andre, og jeg vil heller ikke at noen andre skal trenge meg. Jeg synes selvfølgelig det er hyggelig at andre verdsetter meg, mitt selskap og mine egenskaper, men jeg liker ikke tanken på å være ansvarlig for noen andres ve og vel.

Jeg mener at selv om vi mennesker er sosiale vesener, er det opp til hver enkelt av oss å skape det livet vi vil leve. Vi er individer, og vi har ansvar for vår egen trivsel. Jeg har ikke lyst til å overlate det ansvaret til noen andre. Jeg skjønner at det er naturlig for mange, men slik er det ikke for meg.

La meg understreke at jeg er utadvendt av natur, og at de som kjenner meg trolig ville beskrive meg som en sympatisk person. Denne teksten fører kanskje til noen hevede øyenbryn, så still meg gjerne spørsmål om det er noe dere lurer på, eller kom med innspill og egne erfaringer! (Takk til alle som bærer over med meg og faktisk leser hele greia, hoho.) Jeg virker kanskje selvsentrert og avvisende i dette innlegget, men jeg er en åpen person som smiler til fremmede og gir av meg selv. Saken er bare den at selv om jeg er veldig glad i selskap, er det ikke alltid nødvendig for at jeg skal ha det bra. Jeg liker å klare meg selv. Jeg er min egen lykkes smed. Jeg er en individualist.

– – – – –
In other words: Some things are difficult to put down in writing. Certain thoughts are hard to express without coming across like a terrible person. I’m still going to try, to explain why I tend to feel a little different. I’m going to risk it. I’m an individualist.
Let’s say I’m going to the cinema. There is a film I wish to see, and after asking a few friends if they want to join me, it turns out that no one can go. I go anyway, by myself, because the film is the whole point of going to the cinema. It is just as good or bad, regardless of whether or not there is someone I know in the seat next to me. (I’m not one of those people who talk during films.) Good experiences often become even better when you share them, but for me they’ve never become any less good if I don’t share them. If I want to go to the cinema or to a concert or to a café, I do, company or no company. I do these things regularly, with others and on my own.
I’ve always been independent. Ever since I was a child – I never dreaded being left alone, and I can hardly remember ever having asked for help with my homework. I like doing things myself. It’s not natural for me to ask for help with something I can do without help, or to ask someone to assist me in doing something unpleasant. (I don’t mind helping others out when they ask me, of course, because I know many people experience these situations differently.) I appreciate help and company, but I hardly ever need it. Appreciating something and needing it is not the same. I am capable of asking for help if I actually need it, and I think that’s important, but otherwise I like figuring things out by myself.
I’m not afraid to «end up alone». This seems to be many people’s biggest fear – to not find someone they can share their life with, and to grow old and die by themselves. I have never feared this. I am perfectly happy in my own company. I think there is a tremendous difference between being alone and being lonely – I am often alone, but practically never lonely. (What’s more, I seem to be immune to boredom. I always think of something to do!)
It’s not that I’m an anti-social person. On the contrary, I love spending time with other people, but it’s not a necessity. As an individualist it’s important to me that my happiness not depend on anyone else. If I don’t have a life partner when I grow old, that will be just fine. I will still be able to socialise when I want to. I will still be able to travel and do whatever I want, and that freedom is what’s most important to me. My freedom and my independence.
At this point some people might call me selfish. Believe me, I’m used to that reaction, so allow me to clarify something. When I move to a new city or another country, for instance, far away from my loved ones, that does not mean that I do not appreciate them. It does not mean that I take them for granted – on the contrary. My adventures make me even more aware of how lucky I am to have a family, a circle of friends and a boyfriend to miss when I’m away. They don’t hold me back; they support me when I become restless, when it’s right for me to do something new. They enrich my life and make it even better to come home. Some people don’t understand this, but that is all right. We are all different.
I don’t actually see my individualism as a fault in my personality, but as a strength. I do whatever I want to do, whether I’m alone in it or not. When I hear people complain about something they want to do but can’t do because no one wants to do it with them, my opinion is that they’ve made their choice. Just do it! I believe in you! Buy that ticket. Apply to that university. Go to that party. Being alone in something doesn’t have to be a hindrance. It only will be if you let it. I never let it.
I absolutely love cats. For many reasons, one of them being that they can take care of themselves, like me. They take their own walks and hunt their own food if need be – you can go away for a weekend, no problem. I dislike the feeling of somebody being dependent on me. I’ve never liked group assignments in school, if you know what I mean. I don’t want to need anybody, and I don’t want anybody to need me. Naturally I think it’s nice to know that other people appreciate me, my company and my abilities, but I don’t like the thought of being responsible for somebody else’s well being.
It’s my belief that even though humans are social beings, it is up to each and every of of us to make the life we wish to live. We are all individuals, and our happiness is our own responsibility. I do not wish to give that responsibility to anybody else. I realise that for plenty of others it’s a perfectly natural thing to do, but not for me.
I’d like to stress that I’m outgoing, and that those who know me would probably describe me as a good person. I know this text might cause some raised eyebrows, so don’t hesitate to ask questions or give me your opinion! (Thanks to everyone who bore with me and actually read the whole thing, haha.) I might seem egocentric and standoffish in this post, but I really am an open person who smiles to strangers and invite others in. It’s just that even though I love company, it’s not strictly necessary for me to be content. I like to be self-sufficient and independent. I create my own happiness. I am an individualist.