Heartwarming on the road

I dag er jeg støl og trøtt og tom (har sovet for lite, trent for hardt og lest ut boka mi, hihi), så jeg trenger noen ekstra fine ting å tenke på!

Jeg liker å være på vei. Å være i transit. På fly, på tog, på buss, på sykkel, i bil, på beina… Det føles bra å bevege seg mot noe, synes jeg! Jeg kjører ikke så ofte bil, hverken som sjåfør eller passasjer, ettersom kollektivtrafikken i Oslo er alt man trenger. Faktisk er det blitt rent eksotisk for meg å sette meg inn i en bil, og det gjør meg ekstra oppmerksom på omgivelsene.

Denne sommeren har jeg tatt noen turer hjem, både i buss og i bil. Da har jeg sett sånne små ting som har fått meg til å smile. Ikke bare gamle, søte biler, som denne sjarmøren, men sånt som folk sier og gjør. Sånt som varmer.

HeartwarmingEn bussjåfør har ikke alltid godt humør, trass i den kjente sangen, men det er som oftest slik i områder med færre folk og bedre tid. I Oslo er det en del førere som ikke hilser (men husker dere denne episoden?), så jeg synes alltid det er hyggelig når personen i førersetet ser passasjerene i øynene, er blid og kanskje til og med småprater litt når man går ombord. Det koster så lite, og det er så viktig å holde fast ved det mellommenneskelige.

Noen ganger har bussreisende mye å bære på. Det er skikkelig fint å se en fremmed som sitter i nærheten tilby seg å holde ta med-kaffen for en annen fremmed mens vedkommende setter fra seg.

Kø er ikke særlig morsomt, men det er koselig når man møter blikket til personen i nabobilen og utveksler små smil.

Jeg vet at det er en selvfølge i trafikken, men likevel synes jeg det er godt å se at folk kjører til siden og stanser for å slippe frem utrykningskjøretøy. Denne gesten kommer som en ren refleks når man sitter bak rattet, men den betyr liksom «dere har en jobb å gjøre, og den er livsviktig og gjør samfunnet vårt bedre, så jeg stopper min egen bil og risikerer å komme for sent fordi jeg anerkjenner arbeidet deres». Inderlig fint når man tenker på det.

Det virker som at yrkessjåfører i dette landet har en slags egen klubb eller kodeks. De hilser alltid på hverandre, og jeg blir glad hver gang.

Utbedringen av E6 langs Mjøsa er et enormt prosjekt som har pågått i årevis allerede, og for oss som kjører denne strekningen med jevne mellomrom, er det spennende å følge med på utviklingen. Det kan også være frustrerende til tider, som når man må vente i tjue minutter på grønt lys fordi de sprenger i berget, eller når omkjøringer fulle av skarpe svinger og hull i asfalten fører til at turmaten havner på gulvet. Uansett er det selvfølgelig veiarbeiderne som drar det tyngste lasset. Det kreves så utrolig mye jobb for å lage nye veier og tuneller i dette steinete landskapet. Veiarbeiderne jobber som flittige maur, og heldigvis fikk de en pause i sommer, som oss andre. I begynnelsen av sommerferien hadde de tatt seg tid til å parkere de store anleggsmaskinene på sirlige rekker, og på skuffene hadde de skrevet beskjeder til bilistene.

HeartwarmingJeg ser for meg en eller annen hardbarket fyr med tredagersskjegg og kjeledress som tar frem en boks med markeringsspray og bestemmer seg for å gjøre noens dag litt bedre. Jeg blir varm om hjertet av sånne ting. Små smilegrunner i hverdagen er noe av det fineste som finnes.

God helg, alle sammen!

- – – – -
In other words: Today I feel tired and empty and have awful muscle aches (I’ve slept too little, exercised too hard and finished my book), so I needed something nice to think about! These are little observations I’ve made on the road this summer. I love being on my way somewhere! Not only do I like cute cars, but I like seeing people interacting in friendly ways. Like when the bus drivers are smiling and make small talk (oh, and do your remember this conductor?). When you see a stranger with lots of belongings to keep track of, and another stranger sitting close to him offers to hold his to-go coffee while he gets settled. When you’re stuck in a tailback and you meet the eyes of the person sitting in the car beside you, and you exchange a little smile. When drivers pull over and stop to let the ambulance or the fire truck through – I know this is a reflex when you’re behind the wheel, but it’s still a nice gesture, saying «you have important work to do which can save lives and make our society a better place, and I will stop my own car ans risk being late because I appreciate you». When professional drivers meet on the road and greet eachother by raising their hands in a silent hello – in Norway they all do this, and it makes me happy every single time. When the workers involved in a huge road improving operation finally get to take the summer off, and they line up their machines very neatly, and someone writes «Happy summer!» on the for the car drives to see. I picture some rough guy with beard stubble and a boilersuit who decides to grab a marking spray can and make someone’s day better. I find it heartwarming. Little, everyday joys like these are the best! Happy weekend!

Lazy chocolate berry cake

Denne oppskriften tilegnes alle som ikke har kjøkkenmaskin. For tida har jeg den tvilsomme æren av å være medlem i den klubben, og da er det enkelte oppskrifter som blir uaktuelle helt automatisk. Om de begynner med «lag eggedosis av egg og sukker» eller «pisk smør og sukker hvitt», er det fort gjort å skyve dem fra seg. Nei, jeg er støl i armene etter trening. Nei, det er for varmt til å drive med denslags febrilsk røring. Iblant blir man sliten bare ved tanken!

Da er det kjekt å ha noen enkle kaker i bakhånd som ikke lages på den klassiske måten, men som likevel smaker fortreffelig. Som denne «late» sjokoladekaka, som jeg fant her i 2006, og som jeg har bakt med jevne mellomrom siden. Den er skikkelig god, og så enkel å lage at man kan plukke frem oppskriften samme hvor støl, travel, dårlig utstyrt eller lite energisk man er. Hurra!

Choc cakeLat sjokoladekake med bær
(oppskriften kommer altså fra Det søte liv!)

3 dl mel
2 dl sukker
3 ss kakaopulver
1 ts natron
2 dl vann
6 ss smaksnøytral olje
1 ts eddik
1 ts vaniljeessens

Som dere ser består kaka av få ingredienser, og det gjør den til en veldig praktisk hverdagskake. (Ja, hverdagskake!) Den inneholder to ting man kanskje ikke bruker så ofte, natron og eddik, men når man først kjøper dem, varer de lenge. Dermed har man til neste gang!

Fremgangsmåten er nesten latterlig enkel. Sett ovnen på 180 grader. Blant de tørre ingrediensene – mel, sukker, kakao og natron – i en bolle. Så røres alt det flytende – vann, matolje, eddik og essens – sammen, gjerne rett i litermålet. Dette er min favorittdel av prosessen, for blandingen glitrer og perler seg!

Choc cakeSå kombineres det flytende og det tørre oppi bakebollen. Vips! så er røra ferdig! Ingen eggeskall og ingen muskelkramper i sikte.

Hell røra i en smurt kakeform med ønsket fasong – i dette tilfellet valgte jeg et hjerte, men man kan selvfølgelig bruke en vanlig, rund form. Sett den midt i ovnen. Steketiden varierer med tykkelsen på kaka, så følg med underveis. Når du kan stikke en bakepinne eller en kniv ned i midten uten at røra fester seg til den, er godbiten ferdig. Det tar omtrent 15 minutter i stor form og 25 minutter i liten.

Man kan glasere og pynte kaka med hva man vil, så klart! Sjokoladeglasur, vaniljekrem, fargerikt strøssel, sukkerkuler, blomster… Jeg er riktignok svak for bær, særlig om sommeren. Her lagde jeg ganske enkelt melis, og så dekorerte jeg med en håndfull rips og solbær.

Choc cakeVolià! Alt-må-gjøres-for-hånd-bakerens hemmelige våpen!

Bonus: Denne kaka er vegansk, ettersom den ikke inneholder smør eller egg. Maken til snill oppskrift.

Den som har mot til å bruke eddik i baksten, får seg en positiv overraskelse. Jeg lover.

Vel bekomme!

- – – – -
In other words: This recipe goes out to those who have to do their stirring by hand. I don’t have a food processor or a kitchen machine at the moment, and that means some recipes feel insurmountable. Many of them start with directions to whisk together eggs and sugar until the mixture is all stiff, or orders you to combine sugar and butter until frothy and white. Easy for you to say, well-equipped baker. Sometimes it simply can’t be done, because it’s just too hot to engage in that kind of frantic stirring, or because muscle aches from yesterday’s workout hold you back. Whatever the reason, now and then we need an easy way out. A tasty cake that isn’t made the traditional way. This is my go-to recipe in those situations. I found it here in 2006 and have made it regularly ever since. To bake this lazy chocolate berry cake you will need: 3 decilitres of flour, 2 decilitres of sugar, 3 tablespoons of powdered cocoa, 1 teaspoon of baking soda, 2 decilitres of water, 6 tablespoons of cooking oil, 1 teaspoon of vinegar and 1 teaspoon of vanilla essence. I know, the vinegar sounds weird, but trust me. Preheat the oven to 180°C. Combine all the dry ingredients in a bowl, and then combine all the liquid ones – this is my favourite part, because the mixture is all pearly and glittery! Then pour the liquid into the bowl with the dry stuff and cmbine everything. Ta-daa, there’s your batter! No stirring cramps in sight! Now, the batter goes into a greased baking tin and onto the middle shelf in the oven. The baking time will vary with the size of your tin (which does not have to be heart shaped, of course), from 15 minutes with a big one to 25 with a small one. Use a knife to see when the cake is done. I decorated it with icing sugar and a handful of berries (red and black currants). And voilà, that’s it! So simple and so tasty. It’s vegan, even, as there are no eggs and no butter. You wouldn’t know it when you eat it, though, and you can’t taste how effortless this cake is to make. This is our secret weapon!

Celebrating 30 with a crown, a cat and a goose

Fest er jo noe av det beste som finnes, særlig ved store anledninger. En venn av Jonasflotte fylte 30 år forleden, og det skulle selvfølgelig markeres!

Jeg synes det virker så gøy å bli 30. Da har man klart brasene gjennom barndom og utdanning, og dessuten har man overlevd alle de uheldige rockestjernene og sitter med all verdens muligheter foran seg, så da er det all grunn til å feire! Om tre år er det min tur!

Jonasflotte begynte med å lage krone til bursdagsbarnet. Man blir aldri for gammel.

Crown, cat, gooseVi tok med oss klirrende poser og gikk til denne fargerike rekken av hus.

Crown, cat, gooseDer var det vorspiel med Rocky Horror Picture Show på storskjerm! Et fyrverkeri av en film, helt ypperlig å varme opp med.

Crown, cat, gooseKatten Turboneger lå i vinduet og brydde seg ikke noe særlig om at leiligheten var full av folk. Hei, nydelige.

Crown, cat, gooseDa filmen var ferdig og vi hadde spist vafler og drukket vin, gikk hele gjengen ut. Bursdagsbarnet i midten heter Joacim og var kongen på haguen med krone, perlekjeder og stort smil.

Crown, cat, gooseJeg hadde grått second hand-skjørt, prikkete vintage-topp og kattøye-solbriller. Dessuten var jeg så feststemt at jeg nesten dirret.

Crown, cat, gooseVi satte kursen inn mot sentrum!

Crown, cat, gooseMot Gaasa, hvor vi hadde reservert et bord i den store bakgården.

Crown, cat, goose
Crown, cat, goose

Det er skikkelig hyggelig der!

Crown, cat, goose
Crown, cat, goose
Crown, cat, goose

Jonasflotte og jeg bestilte øl, og alle rundt bordet var glade.

Crown, cat, goose
Crown, cat, goose

Etterhvert gkk sola ned, men kulørte pærer lyste opp.

Crown, cat, gooseOmnomnom.

Crown, cat, gooseVi ble sittende lenge utover kvelden, og flere folk kom til og ville feire bursdagsbarnet.

Crown, cat, gooseJade hadde de heftigste neglene.

Crown, cat, gooseTil slutt falt mørket, men det ble aldri kaldt, og vi fikk fine lykter på bordet.

Crown, cat, gooseJonasflotte og jeg ruslet hjemover midt på natta og var kjempefornøyde med feiringen. Gleder meg til neste gang noen fyller 30!

- – – – -
In other words: A friend of my boyfriend’s celebrated his 30th birthday this summer. We had such a great time! In three years it will be my turn, and I’m really looking forward to it. (After all, turning thirty means you’ve made your way through your formative years and outlived all the unfortunate rock stars, and that you’ve got a world of possibilities ahead – yay!) Now, in this case my boyfriend made a crown for the birthday boy, just like everyone used to do in kindergarten. Fun and nostalgic! We took it with us to the warm-up party, where Rocky Horror Picture Show was projected on the wall. The perfect freaky film to get everyone in a festive mood! The beautiful cat, named Turboneger after the band, lay on the window sill and didn’t mind at all that the apartment was full of people. After watching the picture show, eating waffles and drinking wine we were ready to walk into town. The birthday boy wore his crown, some fun pearls and a huge grin. I wore a second hand skirt, a vintage polka dot top and my cat eye sunnies. We all walked together to a place called Gaasa («the goose»), where we had a table waiting in the lovely, cobbled yard. We ordered lots of drinks and had such a lovely evening, others joining us all the time, until night fell and lanterns were lit and we stumbled home happily. I’m already looking forward to the next time someone turns thirty.

The Witchery

I gamlebyen i Edinburgh, helt oppe ved slottet, ligger det en berømt restaurant. Før sommerens reise fikk jeg den anbefalt fra flere hold, og da Jonasflotte og jeg ville spise en finere middag på en fredagskveld, var valget enkelt.

The Witchery

Vi bestilte bord på The Witchery. Bare navnet, dere! Middag hos heksene? Ja, takk. De holder til i en litt bortgjemt og overgrodd bakgård.

The Witchery

Inne i lokalet var det varmt og koselig, og historien sitter i veggene. Bygningen er gammel, fra første halvdel av 1600-tallet!

The Witchery

Det var høyt under taket, som var halvt i tre og halvt i glass, med planter og lykter og gamle, solblekede tepper her og der.

The Witchery

På bordene sto rosa roser og blå tistler. Tistelen er jo et symbol på Skottland, og her er de opptatt av å holde landets tradisjoner i hevd.

The Witchery

Vi fikk sitte ved vinduet og kunne kikke ut på en liten balkong. Det begynte – ikke overraskende – å regne på et tidspunkt, men da er det jo ekstra fint å være innendørs og ha det fint!

The Witchery

Over oss hadde vi et buet vindu som lyste opp den håndmalte dekoren i taket.

The Witchery

Vi bestilte mat og vin. Jeg begynte med suppe, og Jonasflotte valgte en forrett som ble servert med appelsinbåter og rødbetsorbet.

The Witchery

Jeg tok meg tid til å beundre lokalet mellom rettene. Tungt treverk og sarte blomster. Dette er nok den største buketten liljer jeg har sett.

The Witchery

Jeg hadde rød kjole og røde lepper og var veldig glad for å være på tur med favorittfyren min.

The Witchery

Så kom hovedrettene seilende! Min besto av ørret med risotto og fenikkelpuré, og den var nydelig.

The Witchery

Er det bare jeg som synes at maten smaker ekstra godt i spesielle omgivelser? Forgylte våpenskjold setter en spiss på hva som helst.

The Witchery

Etterhvert var det tid for dessert! Jonas valgte seg is med jordbær og var svært fornøyd.

The Witchery

Jeg valgte ost og kjeks. Litt ulikt meg å la søtsakene være, men jeg følte for noe friskt, og disse lokalproduserte ostene var knallgode!

The Witchery

Her spurte vi pent om kelneren kunne forevige oss.

The Witchery

En minneverdig kveld og et stemningsfullt spisested som trygt kan anbefales! Dette var ikke den billigste middagen vi spiste på turen – tvert imot var det den dyreste, men det var verdt pengene. Svært god mat og vin, servert med smil og service, i et ganske magisk lokale!

- – – – -
In other words: In the Old Town of Edinburgh, right by the Castle, there is a famous restaurant. Several people recommended it to me before our trip this summer, and when my boyfriend and I wanted to have a fine meal on a Friday night, we did not hesitate. We booked a table at The Witchery, and we were not sorry. They served delicious food and wine, and the atmosphere was quite magical. You enter the restaurant from an overgrown little close, and the building is from the early 1600s. I loved the dark wood, the delicate lilies, the old tapestries, the ancient crests and the handpainted ceiling, and we were sat a a table by the window, overlooking a little balcony. I wore a red dress and red lipstick and was very happy to be travelling with my favourite fellow! My boyfriend and I enjoyed every part of our meal, and although it wasn’t cheap, it was definitely worth every penny. Recommended!

A tune and a scene: Mental Mire

Her følger en ny kombinasjon av ord og toner. Kroppen min har vært fylt av et underlig, kreativt kaos de siste månedene! Håper dere bærer over med meg. Jeg bevarer introduksjonen fra sist gang!

Jeg har små melodier i hodet hele tida. Slik har det alltid vært. I stua står det noen tangenter, og selv om jeg ikke kan spille, klarer jeg noen ganger å slippe melodiene ut.

Jeg må lete meg frem til hver og én av tonene, så det tar lang tid. Jeg kan hverken skrive eller lese noter, så jeg sammenligner lyden fra instrumentet med lyden i hodet mitt til de stemmer overens. (Det blir litt lettere for hver gang!) Jeg vet heller ikke hvordan man bør plassere hendene eller bruke fingrene, så jeg klosser og knoter inntil bevegelsene sitter som noenlunde.

Det er fint å kunne uttrykke seg slik, selv om det går sakte og er vanskelig. Jeg fjaser og feiler og smiler til jeg er tålelig fornøyd, og iblant finner jeg frem opptakeren min.

Min nølende, klønete klimpring er sikkert fryktelig å høre på for dem som kjenner sin noteteori, for dem som faktisk kan spille piano, for dem som har en metronom, for dem som har studert musikkteori… Det beklager jeg.

Jeg har lyst til å dele noen toner med dere likevel, fordi de hadde meg seg bilder, og bildene ble en kort tekst som dermed hører til. Denne lille melodien dukket opp en torsdagskveld, og jeg ble sittende oppe til sent, for ordene fulgte etter. Denne kombinasjonen er ganske annerledes enn den forrige.

Om spilleren ikke synes, prøv å oppdatere nettsida.

—-

Mental myr

Om denne dagen var et par sko, ville den vært et nytt par som føltes helt fint å gå med når man gikk hjemmefra, og som ikke begynte å gnage før det var for sent å snu og skifte, og som gjorde at man kom hjem med blødende hæler og en følelse av å ha blitt forrådt.

Dagen hadde startet som alle andre, og så utviklet seg i en mørk retning, og nå satt han på en benk og følte apatien skylle over ham. Det var som om små og store ting hadde samarbeidet for å trekke ham ned i melankoliens myrer, og nå var han midt uti. Han ville ikke bevege seg. Han ville ikke synke.

Var det virkelig slik livet skulle være? Han brukte omtrent all tida på jobb, på å gjøre noe som egentlig ikke interesserte ham noe særlig, og så gikk han hjem og gjorde hvasomhelst til dagen var over, og så begynte det hele på nytt. Var dette alt? Han hadde leilighet, arbeid og Facebook-konto, og da virket folk fornøyde. Det var iblant som om alle visste hva han holdt på med, unntatt han selv.

Den velkjente nihilismen meldte seg. Følelsen var som en gammel venn han ikke hadde sett på en stund. Slapp av, ingenting betyr noe uansett. Det finnes ikke noe poeng. Man kan prøve å fylle dagene med mening, men livet er egentlig meningsløst, og til sist dør man. Det er ikke noen vits i å kjempe imot, for man synker bare lenger ned i myra. Han ville ikke bevege seg.

Han gikk hjem likevel. Med slepende skritt og et blikk som ikke fokuserte på noenting. Med en tung tomhet i magen som aldri ble borte. Han spiste brødskiver med leverpostei til middag, for hvembryrseg, og han så fem episoder av en middelmådig serie, og så var det endelig legitimt å legge seg.

Det beste med disse dagene var at de alltid tok slutt.

—-

BenchPhoto: Ulf Bodin

Dere må gjerne gi lyd fra dere! Jeg blir så glad for tilbakemeldinger på slike skumle innlegg, hihi!

- – – – -

In other words: I’m so nervous about these things! My mind has been a creative mess these last month, so please bear with me. Here’s the thing: I have melodies popping up in my head all the time. It has always been like that. They just materialise. There happens to be some keys in the living room, and sometimes I can let the melodies out. I don’t play the piano. At all. I just try every key until what I hear in my head matches the sound the instrument makes. I don’t know the first thing about chords, I can’t write or read musical notes, I have no idea how I’m supposed to position my hands or move my fingers… I just fiddle and fail and smile until it sounds about right. Sometimes I take out my recorder, and here is a result. I bet listening to this if you actually play the keys, or if you know anything about notes, or if you’re in possession of a metronome, or if you have studied musical theory, is torture. I’m sorry. I still choose to share this little tune, because a scene came with it, and the images turned into words. This combination is quite different from the last one. Here we go. If the audio player is missing, try reloading the page.

Mental Mire

If this day were a pair of shoes, it would be a new pair which felt fine when you left home, and which didn’t start hurting your feet until it was too late to turn around and change, and which had you return with bleeding blisters and a feeling of betrayal.

This day had started like any other, and then developed in a dark direction, and now he was sitting on a bench feeling the apathy wash over him. It was as if little coincidences and bigger issues has worked together to drag him into the mires of melancholy, and now he was right in the middle. He didn’t want to move. He was afraid of sinking.

Was life really supposed to be like this? He spent almost all his time at work, doing something that honestly didn’t interest him very much, and then he went home and did whatever for the rest of the day, and then it all started over. Was this it? He had a job, an apartment and a Facebook account, and so people around him seemed satisfied. It was as if everyone knew what he was doing, except he himself.

The familiar nihilism came knocking. The feeling was like an old friend he hadn’t seen for a while. Relax, nothing matters anyway. There is no point. You can try to give your days meaning, but life actually has no purpose, and ultimately you die. It’s no use fighting it, as you will just sink deeper into the mire. He didn’t want to move.

He walked home anyway. With dragging feet and a gaze that didn’t focus on anything. With a heavy hole in his stomach which never went away. He ate dry sandwiches for dinner, because who cares, and he watched five episodes of a mediocre TV series until finally he felt like he could go to bed.

The best thing about days like these was that they always came to an end.

The summer house

Vi har ei hytte. Et sommerhus. Et lite, rødmalt hus med flott utsikt til Mjøsa.

Summer house
Summer house

Jonasflotte og jeg lånte en bil og tilbragte noen dager på hytta denne sommeren. Det tar tre timer å kjøre fra Oslo til Nes, og vi hadde boller og god musikk i bilen, som seg hør og bør.

Inne er det innredet med mange farger og mye humor. Koselig!

Summer house

På kjøkkenet er det åpne skap med fine, gamle bokser i.

Summer house

I stua finnes bokhyller fulle av barndomsklassikere og gode minner.

Summer house

Enkelte ekstra gamle blader har ekstra mye sjarm.

Summer house

Den store bilderørs-TV’en har antenne som må stilles inn riktig. Nostalgi!

Summer house

Vi valgte oss noen julidager og fikk strålende sommervær! Vi kom opp om ettermiddagen, og etter at vi hadde spist middag – og nesten svidd fisken, fordi vi ble så oppslukt av å lese gamle innlegg i hytteboka – kom skumringen sigende med kjøligere luft og fine pastellfarger.

Summer house

Da det mørknet litt ute, tente vi opp i den kitschy juksepeisen.

Summer house

Om kvelden kan man bla i fotoalbum og se hvor mye huset har forandret seg siden foreldrene mine kjøpte det og pusset det opp i 1998. Bare trepeisen står igjen, hihi!

Summer house

På soverommet bor en gammel og ustø globus med sterke farger. Verdens fineste nattlampe.

Summer house

Hytta har ikke innlagt vann, så man må gå bort til skuret for å bruke utedoen, men da kan man beundre stjernene over mønet og værhanen.

Summer house

Om morgenen spiste vi klassisk hyttefrokost! Polarbrød, speilegg og god juce – og krydder som har stått i skapet siden 2006.

Summer house

Samt kruttsterk pulverkaffe i søte kopper.

Summer house

Med sommeren utenfor vinduet.

Summer houseUt i sola! I hagen finnes epler, kirsebær, rips og bringebær. Samt gule marihøner, skulle det vise seg.

Summer house

Alt man trenger er solbriller og jordbær og to solstoler på en gressplen.

Summer house
Summer house

Jeg tok med meg disse to fra bokhylla. Min barndoms superserier, Hardy og Fem!

Summer house

Uteaktiviteter hører også med! Badminton og hagegolf.

Summer house
Summer house

Man vil jo helst være utendørs når man har utsikt som denne.

Summer house

Sommerkos! Det er så fint med slike små utflukter!

- – – – -
In other words: We have a summer house. It is a quaint little place with overlooking Norway’s largest lake, three hours from Oslo. The interior is colourful and fun with kitschy elements. This summer my boyfriend and I borrowed a car and drove up there to spend a few days in the sun, reading childhood classics and eating berries in the garden, and enjoying outdoor activities as well as the beautiful view.

Dragon Pearls

Plutselig var det helg igjen! Jeg starter den med en kopp helt spesiell te.

Dragon PearlsDenne fikk jeg av min kjære søster Taran til bursdagen min i sommer. Hun hadde gått til Black Cat og spurt om de hadde noe som passet for en te-nerd, haha! Jeg er ordentlig glad i te, og interessen blomstret særlig etter mitt besøk i Kina i 2010. Da fikk jeg et unikt innblikk i tradisjonene og prosessene som ligger bak god te, og det finnes så mange spennende typer!

Som hvit te med jasmin, i dette tilfellet, i form av løse blader rullet til små kuler med dragenavn. Perfekt for meg.

Dragon PearlsSmå knytter med mye smak!

Dragon PearlsVannet bør ha fått kjøle seg ned litt etter oppkoket. Omtrent en teskje drageperler får bli med oppi koppen.

Dragon PearlsNår de kommer i kontakt med det varme vannet, begynner de å trekke det til seg og utvide seg.

Dragon PearlsTil slutt synker alle bladene tunge til bunns, og teen er ferdig.

Dragon PearlsDragon Pearls har en utpreget og frisk jasmin-smak, med en rund fylde som er helt nydelig.
Dessuten er teen morsom å lage og drikke – og litt magisk, synes jeg!

- – – – -
In other words: The weekend is here again! Mine began with a very special cup of tea. My sister Taran gave me these Dragon Pearls for my brithday this summer. She had paid a visit to a tea shop in town and asked for something fit for a tea nerd! I do love tea, and after visiting China in 2010, my interest grew further – there is just so much tradition and dedication behind every cuppa! There are also many intriguing types of tea beyond the regular black, «standard British» tea. Like white tea with jasmine, in this case, the leaves delicately rolled into little balls and given the name of the dragon. Perfect for me! These little pearls are full of flavour, and one teaspoon is enough for one cup. When they come in contact with the water, they slowly unfold and sink. When they’re all at the bottom, the tea is ready. It has a fresh, full-bodied taste, and it’s fun to make and drink – and just a tad magical, I think!