The Geek Peak, part one: The church, the Devil’s chair and the dark caves
Innsendt: 19. mai 2013 Arkivert i: Activities, Details and observations, Nerdy, Travel | Tags: caves, church of mary magdalene, coume sourde, fauteil du diable, gabriel knight 3, rennes-le-chateau, sauniere, the devil's armchair, villa bethania 5 Kommentarer »Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?
Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!
De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).
Velkommen til Rennes-le-Château!
Innbyggertall: 91. Noe så søtt!
En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).
Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…
…men inne er det veldig stemningsfullt.
Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.
Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…
Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og “déja vu”-følelsen var konstant.
Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!
Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.
I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.
Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…
…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.
I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…
Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!
I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.
En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.
Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.
Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. “Diable” er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.
Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!
Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.
(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)
Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på “stolen”. Merkelig og mystisk.
Fascinerende!
Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…
…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.
Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.
Ruiner er så inspirerende!
En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.
De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!
Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.
Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!
Spennende, ikke sant?
- – - – -
In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards “le fauteil du diable”. We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries? Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!
HURRA! from Paris
Innsendt: 17. mai 2013 Arkivert i: Current, Meta, Party, Wearable | Tags: 17. mai 15 Kommentarer »Så var den store dagen her! Å feire 17. mai i utlandet er alltid en spesiell følelse. Jeg har spist frokost med importert brunost, og jeg har hørt på NRK sin “gratulerer med dagen”-sending, og jeg har mottatt koselige meldinger fra kjente og kjære. Nasjonaldag er nasjonaldag, samme hvor man er!
Man tar hva man har, som ballonger og servietter og papirbokstaver, for å skape riktig stemning.
For noen dager siden fikk jeg sløyfe og sjokolade i posten fra verdens flotteste kjæreste.
I går skaffet jeg noen knuslete bjørkekvister (bjørk vokser ikke vilt her, så jeg måtte finne en park, og det krevdes to metro-bytter for å komme seg dit, og det regnet, og det var en del folk, og de så rart på meg da jeg begynte å “låne” fra trærne, men hva gjør man vel ikke for fedrelandet?)…
…og i dag er jeg rød, hvit og blå i vintagekjole og arveperler.
I dag skal jeg spise is og svinse og skåle og synge og savne. Hele dagen er satt av til feiring, som seg hør og bør. Det er rart å være langt unna Norge på en dag som denne, men det gjør det enda hyggeligere å treffe andre nordmenn og å markere anledningen skikkelig, og jeg håper alle koser seg.
Gratulerer med dagen, alle sammen!
- – - – -
In other words: Today is Norway’s Constitutition Day! It’s a really big deal, quite possibly the very best day of the year, and I’ve made some preparations. Now I’m ready for a day-long, far-away, teary-eyed celebration. Hurra!
A peculiar feeling and a wishing well
Innsendt: 15. mai 2013 Arkivert i: Current, Everyday, Meta 26 Kommentarer »Jeg går rundt med en litt underlig følelse for tida. Jeg er i en rastløs og ubestemmelig sinnsstemning. I formiddag var jeg forvirret: Har jeg glemt noe? Har jeg sovet for lite? Nei, dette handler om noe annet, om noe større og mer diffust. Det handler høyst trolig om at mitt studieår i Paris snart er omme; at oppholdet går mot slutten.
Jeg har et så ambivalent forhold til å skulle forlate denne byen! Jeg er så inderlig glad for å være her, og det er fortsatt mye jeg vil gjøre før jeg drar – men på den annen side er det så mange mennesker jeg gleder meg til å se igjen i sommer, og så mange ting jeg ser frem til å gjøre i ferien, og en del sider ved det franske samfunnet som jeg ikke blir fortrolig med. Enhver sak har to sider, og i denne saken klarer jeg liksom ikke helt å velge! Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg er mest trist eller mest glad for å skulle flytte hjem, så jeg ender opp med å føle meg litt utenfor.
Jeg har hatt det slik før. Denne underlige, uhåndgripelige følelsen kommer snikende hver gang jeg skal flytte fra et sted hvor jeg trives. Det er ikke som om jeg forventer å få både i pose og sekk – jeg vet jo at enkelte aktiviteter og fenomen er stedsbetinget. Mennesker er heldigvis mer flyttbare, så jeg gleder meg allerede til å få besøk herfra, og til selv å reise tilbake og gå “mine” gater på ny! Ja, for dette er jo blitt min by, og det er kanskje det som gjør det vanskelig. Om jeg ikke hadde følt meg hjemme i Paris, kunne jeg jo holdt meg til ren glede over å skulle dra herfra, hoho. Jeg kan heldigvis alltid glede meg over å være her, både frem til jeg reiser og på fremtidige besøk!
Nå er det en måned til jeg flytter hjem til Norge. Jeg har kjøpt flybilletten, og det føles helt uvirkelig. Mitt parisiske eventyr slutter 15. juni 2013, omtrent ti måneder etter at det begynte i september i fjor. Lurer på hvilke fremtidige eventyr som venter på meg?
Fem tilfeldige ting jeg gleder meg til i sommer: Å drikke masse norsk vann, Kaizers Orchestra-konsert, å være nærmere venner, familie og kjæreste, flere smilende mennesker i gatene, å gå på kino med plassreservasjon.
Fem tilfeldige ting jeg kommer til å savne: Å høre fransk rundt meg, vin, ost og grønnsaker som er bedre, billigere og lettere tilgjengelig enn hjemme, å kunne rusle rundt i de fine gatene så mye jeg vil, alle kulturtilbudene, vennene mine her.
Jeg skal gjøre det aller beste ut av tida som gjenstår. Ikke bare skal jeg feire 17. mai, fylle år og få to besøk, jeg skal også belønne meg selv, fordi jeg har gjennomført et krevende utenlandsstudium, ved å finne på en masse fint – kort sagt skal jeg gjøre alt jeg lyst til, hoho!
I den anledning vil jeg spørre dere om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil tipse meg om? Noe dere håper at jeg kan skrive om eller vise frem i løpet av den neste måneden? Kast en kommentar i ønskebrønnen, så ser vi hva som skjer!
- – - – -
In other words: I have this strange feeling today. I’m in a restless mood which I can’t quite describe. I was confused at first: Did I forget something? Did I not get enough sleep? No, this is about something else, something bigger. This is about my stay in Paris coming to an end. I am moving home to Norway in one month. Hello, ambivalence! My French adventure ends the 15th of June, I’ve bought the plane ticket, and I’m not quite sure how I feel about that. On the one hand there are so many things I love about this place and my everyday life here, and on the other there are so many lovely things and people waiting for me at home. Paris feels like my city, and luckily I can always come back for visits – I’m looking forward to that already! Five randomly selected things I’ll miss: Hearing French spoken around me, good quality and reasonably priced wine, cheese and vegetables, walking around these pretty streets as much as I want, the cultural life, my friends here. Five randomly selected things I’m looking forward to this summer: Drinking lots of Norwegian water (it is outstanding!), seeing my favourite band on stage, being closer to my friends, family and boyfriend, seeing more smiling people in the streets, going to the cinema and not having to stand in line in order to get a good seat (in Norway you choose where you want to sit in advance, which I find very practical). Now, if there’s anything you’d like me to write about or show ye during the next month, throw a comment in the wishing well and we’ll see what happens!
A leisurely weekend
Innsendt: 13. mai 2013 Arkivert i: Art, Details and observations, Everyday, Food and drink, Readable 26 Kommentarer »Da denne helga begynte, var det en måned siden sist jeg ikke hadde noen store planer for lørdag og søndag. Det er fint å finne balansen – på den ene siden elsker jeg besøk, utflukter, avtaler og opplevelser, og på den andre liker jeg å være litt på egenhånd iblant, eller å møte venner uten nødvendigvis å gjøre noe spesielt. Å tilbringe tid sammen med andre på en sånn avslappet måte, eller ganske enkelt å tilbringe tid i sitt eget selskap, er for meg både riktig og viktig innimellom.
Jeg hadde derfor bestemt at helga skulle bli bedagelig, og det ble den.
Den begynte med at fredagens forelesning var den siste på lenge, for nå går semesteret og eksamenstida mot slutten, og vi feiret med snop som en klassekamerat hadde tatt med fra Tsjekkia.
Etter skolen dro jeg nordover i byen, for jeg skulle møte Ida i et kryss med fine fasader.
Vi tittet på festeffekter og second hand-klær, og så spiste vi kake på kafé. Perfekte fredagsaktiviteter!
Kaféen het Cuissons og var veldig koselig, og jeg kan varmt anbefale å bestille pistasjkake der.
Lørdag morgen kunne jeg sove til jeg våknet av meg selv – det var lenge siden sist! Jeg hadde dessuten ingen store planer, så jeg startet dagen med å pusle med småting som jeg hadde måttet utsette en stund – det er så godt å kunne sette opp en liten liste og jobbe seg nedover den, og så belønne seg selv med sjokoladebiter og serieepisoder innimellom, og virkelig nyte helgefreden.
Så gikk jeg ut. Først tok jeg en tur på biblioteket, for å levere en studiebok jeg var ferdig med, og så hadde jeg annen lektyre liggende i veska. Sammen med en paraply, sånn i tilfelle. Skiftende vær gjør det ekstra fint at sola titter frem når man sitter i parken og leser.
Kanskje leser man en tegneserieroman på fransk, og kanskje har man med seg babybell som snacks.
Er man ekstra heldig, kommer parkpusen bort for å hilse på, og slår seg ned ved siden av en.
På lørdag spiser jeg alltid grøt – det er og blir noe av det beste jeg vet!
Dessuten fant jeg god rosévin på tilbud (uvant for oss nordmenn!), så jeg kjøpte en flaske og gledet meg over den fine lyden da jeg trakk den opp, og så sjenket jeg opp et glass og så en fransk film.
På søndag var det også meldt omskiftelig vær, men dagen begynte med blå himmel og pianotriller i bakgården – det var tydeligvis noen som øvde med vinduet åpent!
Jeg ville lage noe godt til frokost, så jeg prøvde meg på pannebrødet til Mariell (optimalt for meg som ikke har stekeovn!), og det fungerte riktig bra. Jeg brukte linfrø og god olivenolje i deigen, og fikk litt yoghurt til overs som jeg rørte sammen med hakket persille, og så spiste jeg cherrytomater til. Med juice og kaffe ble det en ganske super søndagsfrokost!
Jeg tok en tur ut, og noen i nabolaget solgte lopper.
Jeg oppdaget dessuten et stykke gatekunst som jeg ikke hadde lagt merke til før.
Det blåste såpass kaldt at turen ble kort, men brevskriving er også en utmerket søndagsaktivitet.
En middagsomelett med purre og vellagret ost, en liten Skype-samtale med Jonasflotte og noen tekopper senere, så var helga over. Uten de store eventyrene eller utfordringene, men med ro og pusling og avkobling og kos i lavt tempo – innimellom er det akkurat hva man føler for!
Hva gjorde du i helga?
- – - – -
In other words: When this weekend started, it had been a month since the last time I had no big plans for Saturday and Sunday. I like finding the balance between visits, activities and outings on the one hand, and spending time in my own company on the other. I was determined that this weekend was going to be a slow and relaxed one, and it was! On Friday one of my classmates handed out sweets in class, and it was our last lecture for a while. Afterwards I headed north to meet a friend, and we looked at second-hand clothes and had pistachio cake – perfect Friday activities! On Saturday I slept until I woke, without an alarm. That’s such a luxury! I spent the morning doing lots of little things that I’ve had to put off for a while, and it’s such a good feeling when you can cross stuff off your list. Then I went to the library, and I sat down in the park to read, and the sun and the neighbourhood cat kept me company. I had a babybell for a snack, and later I went home to have dinner (grøt is a Norwegian classic which is traditionally made on Saturdays). Since I had found some good rosé on sale, I opened a bottle and poured myself a glass, enjoying the lovely sound as I uncorked it, and watched a French film. On Sunday there was someone playing the piano in our building, and the pretty music filled our back yard. I had a hearty breakfast and went for a walk, past a yard sale and a new piece of street art. The cold wind told me to go back inside and write some letters, so I did – an excellent pastime on a peaceful Sunday. An omelette, a Skype conversation with my boyfriend and a few teacups later, the weekend was over. It didn’t bring any big surprises or great challenges, but it was so calm and cozy! What did you do?
A pastel promenade in Rennes-les-Bains
Innsendt: 11. mai 2013 Arkivert i: Details and observations, Travel | Tags: Rennes-les-Bains, South of France 19 Kommentarer »Nå tenkte jeg at vi kunne ta en svipptur tilbake til landsbygda i Sør-Frankrike!
Vi har allerede sett på turen nedover gjennom det fine landskapet, og da ettermiddagen ble til kveld, nådde Jonasflotte og jeg vår første destinasjon: Den lille landsbyen Rennes-les-Bains, hvor vi skulle bo de første nettene. Vi fant frem til det koselige hotellet, hvor en blid dame fulgte oss til et rom i annen etasje, og jeg smilte stort da jeg så balkongen.
Utsikten fra balkongen så slik ut, med grønt og blått og gult, små steinhus og en elv rett nedenfor.
På baksiden av bygget så vi ned i en smal gate som snek seg oppover en skråning.
Vårt første ordentlige møte med Sør-Frankrike var akkurat så sjarmerende som vi hadde håpet!
Vi feiret ankomsten ved å finne en liten resturant, hvor vi spiste pizza og delte en mugge med vin.
Vi var slitne etter turen, så vi la inn årene ganske tidlig den første kvelden.
Dagen etter var vi klare for å utforske den lille landsbyen ytterligere! Vi tok oss tid til å gå gjennom de små gatene for å trekke til oss den avslappede stemningen og legge merke til de fine detaljene. Været var grått, men det gjør jo ikke noe i godt selskap og fargerike omgivelser!
I tillegg til knøttsmå hus, knallfargede skodder, klatrende eføy, smug, sykler, pasteller og potteplanter, har Rennes-les-Bains altså en elv som deler landsbyen i to. Den er knyttet til noen kilder som etter sigende inneholder sjeldne mineraler med spesielle egenskaper (og i den forbindelse viste det seg at de fleste andre besøkende i landsbyen var hyggelige hippies og søte kulturtanter på søken etter seg selv). Slik fikk også stedet navnet sitt (bains betyr bad).
Over og langs elva går bruer og rekkverk som er malt knall blå – hvorfor ikke, liksom?
Jeg er litt ekstra glad i sånne buede bruer, altså.
Ved siden av elva, oppe i fjellveggen, ligger et lite parkanlegg med gjerder, belysning og tunge trær.
Noen trær var dessuten ikke tunge av løv, men av knall lilla blomster.
Landsbyen er ikke større enn at man kunne gå fra den ene enden til den andre på ti minutter.
Ved utkanten ligger en liten paviljong, perfekt for å trekke seg tilbake i alt det grønne.
Et idyllisk og imøtekommende sted utenfor allfarvei! Ikke rart vi likte oss her, eller hva?
- – - -
In other words: Welcome to Rennes-le-Bains, the little village where we stayed for the first nights on out little excursion to the South of France. We’ve already had a look at the trip down through the countryside. When the afternoon became evening, my boyfriend and I reached our first destination. We checked into our hotel and fell in love with the view from the balcony, and then we had some pizza and shared a pitcher of wine to celebrate our arrival. The next day we went out to explore the village. The weather was grey, but that doesn’t matter when you’re in good company and get to explore charming and colourful surroundings like these! With the narrow streets, the pastel houses, the potted plants, the bikes, the blossoming trees, the ivy, the river, the bridges and the peaceful atmosphere, it’s no wonder we liked it here!
Good things come to those who wait
Innsendt: 9. mai 2013 Arkivert i: Activities, Details and observations, Everyday, Food and drink, Parisific | Tags: café de flore, café de l'industrie, georges & co, jardin des plantes, Paris 13 Kommentarer »De siste fem dagene har jeg hatt besøk! Paris er en populær by, særlig om våren, og det er så koselig å kunne ønske fine folk velkommen. Når jeg har venner boende hos meg, blir dagene ekstra lange og innholdsrike, og jeg tenkte vi kunne ta en titt på hvordan de har vært.
Denne gangen var besøket ekstra etterlengtet, for denne visitten skulle egentlig funnet sted i påskeferien, men ulykkesfuglen falt og måtte bruke krykker, så utflukten ble utsatt. Paris er ganske stor i utstrekning, og man ender gjerne opp med å gå mange mil i løpet av en dag, så vi ble enige om at vi skulle ha det til gode. Nå var tiden kommet, og det ble så bra! Hun hadde vært her tre ganger tidligere, så vi hoppet elegant over enhver stor turistattraksjon og fokuserte kun på kos.
Byen har vist seg fra en svært god side. Det er fortsatt blomster absolutt overalt, og uteserveringene er stappfulle av glade parisere som senker skuldrene etter en lang vinter og en kald vår. Den sterke grønnfargen på trærne gjør meg så inderlig glad, og vi fikk lettskyet pent vær og oppunder tjue grader. For en luksus!
På lørdag feiret vi ankomsten hennes ved å ta på oss kjoler og ta et vinglass. Vi gikk til Le Leche-Vin, som Ida har anbefalt meg flere ganger, og jeg skjønner hvorfor! Der har de billig vin, kitchy og blasfemisk dekor, en overraskelse på toalettet og dessuten sånne ting som jeg elsker; en skrøpelig vindeltrapp som forsvinner opp i et mørkt hjørne og en skjult luke i gulvet. Vi kom i snakk med to amerikanere, og det ble en vellykket kveld og en god start på helga.
Dagen etter var det søndagsstemning. Vi kjøpte sitronterter på et bakeri og tok dem med til parken…
…hvor sola skinte og vi kunne sitte på plenen og ta av oss skoene og kjenne gress mellom tærne.
Vi la oss ned for å betrakte himmelen og snakket om store ting.
Man må ikke glemme å se ned heller – særlig ikke i denne byen, hvor det faktisk er flere hunder enn barn, og hvor ganske mange late hundeeiere ikke bryr seg om å plukke opp etterlatenskapene til de firbeinte. Heldigvis ser man noen ganger morsommere ting på fortauet, som konfetti!
En av dagene spiste vi lunsj på Café de l’Industrie, en evig favoritt.
Quinoasalat til meg!
Vi oppdaget en perle av en butikk som heter Georges & Co, som selger alt du kan tenke deg av fine og festlige skrivesaker. Brevpapir, blyanter, notatbøker, skilleark, lakksegl, huskelapper, fyllepenner, fargestifter, klistremerker… I taket henger en sky av papir, og midt i butikken går et samlebånd i ring for å vise frem de peneste pennene!
I annen etasje har de kartong i alle regnbuens farger, og i et hjørne står en gammel skrivemaskin.
Det aller beste er nok at de har en slags blekkbar hvor du kan kjøpe blekk i alskens nydelige nyanser, og at de tapper det på blekkhuset med den størrelsen og formen du vil ha, rett foran øynene dine!
Besøket kjøpte med seg dypblått blekk på en firkantet flakong. Noe så magisk!
Vi tilbragte noen kvelder hjemme, med blant annet rosévin og serier og grønnsaksgull.
Vintageshopping, takk! På små, støvete steder med blått lys og utklipp på veggene. Vi fant to kjoler til besøket; de satt som om de var sydd til henne, og gleder seg sikkert til å få oppleve norsk sommer!
Iskrem ved elva er heller ikke å forakte. Hei, bjørnebærsorbet.
Det var forresten ekstremt høy vannstand, så vi holdt oss oppe i høyden.
På mandag måtte jeg i forelesning på universitetet, men vi møttes etterpå for å gå på museum.
På veien svingte vi innom botanisk hage – det er liksom alltid verdt det!
Det ekstremt fascinerende muséet var stappfullt av døde dyr, og får sitt eget innlegg etterhvert!
Varm sjokolade på Café de Flore, eksistensialistenes tidligere stamsted, er en riktig klassiker.
Like ved står et tre som noen har hengt opp bøker i!
På tirsdag hadde jeg eksamen, så jeg sto opp ekstra tidlig og gjorde mitt beste, og håper det gikk greit. Da vi møttes etterpå, snublet over et skilt som passet godt for anledningen. Vi feiret ikke med hverken øl eller whiskey, men vi satte pris på påminnelsen!
Vi hadde planer om å besøke Bonton, en herlig leketøysforretning som finnes flere steder i byen. Besøket mitt adopterte en liten kanin som lyser, og etterpå fant vi oss en pen park.
Makroner og ettermiddagssol passer bra når man kan puste ut.
Da det etterhvert ble tid for middag, ruslet vi litt i utkanten av Latinerkvarteret på leting etter en fin restaurant (man må holde en viss avstand fra Notre Dame for å slippe unna steder med menyer på svensk og folk som står ved døra for å hanke inn turistene). Det er så fint overalt.
Vi fant et italiensk sted som serverte aldeles utmerket risotto. Upassende oppførsel fra servitøren gjorde at vi besluttet å droppe desserten, men det var likevel en veldig fin måte å markere vel overstått eksamen på!
På den siste dagen, onsdag, hadde jeg fri fra skolen. Vi sov til klokka åtte, besøkte markedet i nabolaget, spiste stor sushi-lunsj og gikk litt i butikker. Mange små forretninger i denne delen av byen ligger i gamle leiligheter, så de er gjerne smale og har flere etasjer med knirkete trapper imellom, samt teppegulv og fine bakgårder.
Utpå ettermiddagen, før hun tok toget mot flyplassen, tok vi en kopp kaffe i leiligheten og spiste hver vår bombe fra Blé sucré, et lite bakeri jeg liker veldig godt. Man trenger energi for å reise, hoho!
Min sjokoladeherlighet var akkurat like mørk og mektig som den ser ut til, og så var besøket slutt.
Jeg har hygget meg disse dagene! Hva har du gledet deg over i det siste?
- – - -
In other words: From Saturday to Wednesday I had a friend visiting, and this is what it looked like. She was supposed to be here a month ago, but had to postpone her stay because she hurt her foot and was stuck with crutches. Paris is quite a large city, and you end up walking long distances, so we agreed it was best to wait. Now the time had finally come, and we enjoyed ourselves a whole lot. She had been her three times before, so we skipped all the major tourist attractions. The weather has been warm and quite sunny, and there is still flowers everywhere, and the cafés are full of parisians who have finally let their guard down after a long winter and a cold spring. The intens green of the trees makes me so happy, and we’ve really just enjoyed life these past five days. We drank punch and got to know some americans at a kitchy bar, bought lemon tarts and ate them on the grass in the park, had many hearty lunches, went shopping for vintage dresses in dark and dusty little shops with blue light and had ice cream by the river. We also discovered a little stationary store with an ink bar! ou got to choose your own inkwell and have it filled with your favourite colour before your eyes. My friend bought a little squared bottle with a deep blue ink. Quite magical! One evening we stayed in with rosé wine and vegetable chips, and the next day we met after my lecture to go to an unbelievably interesting museum, which I’ll show ye later. (We made sure to walk through the Botanical Garden on our way there – it’s always worth it!) We had hot chocolate at the café where the existentialists used to swap ideas, and discovered a tree with books hanging from its branches, and celebrated me sitting for an exam with macaroons in a park under the afternoon sun. There was a sign outside a bar which really spoke to us, and there were little boutiques with first floors overlooking quaint backyards, and there was confetti on the pavement. The last thing we did before she took the train to the airport on the last afternoon, was to have a bomb each from a bakery around the corner. My chocolate dream was just as rich and satisfying as it looks. Needless to say, I’ve had a good time lately! What have you been up to?
ROGGBIF
Innsendt: 6. mai 2013 Arkivert i: Everyday, Meta, Wearable 22 Kommentarer »…nesten, i hvert fall!
Jeg bruker bare skjørt og kjoler, vet dere. Det er gjerne ekstra morsomt å velge ut dagens skjørt, for med ulike strømper og topper til, blir kombinasjonsmulighetene tilnærmet uendelige!
Dette er jo ikke akkurat noen “dagens outfit”-blogg, men klær er gøy, og iblant er det morsomt å dele.
Her kommer sju hverdagslige april-antrekk med ulike farger. Selv om de ikke ligger i regnbuens rekkefølge, er alle fargene representert på en eller annen måte!
Jeg liker farger og variasjon! (Dessuten liker jeg visst å legge én arm bak ryggen, haha.)
Jeg er ekstremt glad i kjoler også, da. De gir en egen følelse! Deg blir glad av både å ha dem på og av å se på dem… Den blå kjolen fikk være med på det nederste bildet, men for øyeblikket er det et annet pent plagg som har får æren av å pryde veggen (slik dere så her, i presentasjonen av den lille leiligheten jeg bor i).
For øyeblikket har jeg forresten besøk av en fin frøken, og vi ser på vintagekjoler og spiser sitronterte og promenerer i parken og snakker om alt mellom himmel og jord. Føles bra. Hun tok riktignok ikke ROGGBIF-referansen, så for dere som lurer: Det er en huskeregel fra barneskolen som hjalp oss å holde styr på fargene i regnbuen og rekkefølgen de ligger i.
Det var morsomt å gi dere et lite innblikk i hverdagsstilen min! Ha en fin start på uka!
- – - -
In other words: I only wear skirts and dresses. I particularly like how skirts give you lots of choices – the combinations with different tops and tights are practically endless! Here are seven everyday outfits, in which every colour of the rainbow is represented in one way or another. Not in the proper ROYGBIV order, though! I like colours and variations. (I also I like putting one hand behind my back, apparently!) I love dresses, too. They give you a certain feeling, don’t they? I enjoy looking at them as well as wearing them. The blue dress on the last photo has now been replaced with another good-looking garment. I had fun sharing some of my day-to-day style with ye!
